Landbruksvikarordninga – Utkast til rundskriv

Me ventar framleis på endeleg forskrift i landbruksvikarordninga og avtalepartane har i tillegg att eit avsluttande møte. Me tillet oss likevel å orientere dykk om det som ligg klart i rundskriv. 2008 er overgangsår for dei kommunane som har tilsette landbruksvikarar i dag. Landbrukstenester Sogn vil ta kontakt med desse for å avtale mellom anna overtaking av arbeidsgjevaransvar.


Foreløpig utkast til Rundskriv – Landbruksvikar


Ved årets jordbruksoppgjør ble det vedtatt å etablere en ny landsdekkende landbruksvikarordning med virkning fra og med 2008. I sluttprotokollen for Jordbruksavtale 2007-2008 pkt. 8.6.1 står det:


“Det etableres en landsdekkende ordning basert på om lag 240 årsverk i landbruksvikarvirksomhet. Ansvaret for den nye ordningen overføres fra kommunene til avløserlagene. 2008 blir en overgangsperiode hvor kommuner med et etablert landbruksvikartilbud fortsatt kan motta det eksisterende særskilte tilskuddet knyttet til ordningen med 78 750 kroner pr. landbruksvikarstilling.


Den nye landbruksvikarordningen omfatter foretak som er berettiget tilskudd til avløsning ved sykdom mv. Det skal ikke være krav om at landbruksforetak må være medlem i et avløserlag for å kunne motta bistand fra landbruksvikar.


I 2008 må en også dekke kostnadene ved landbruksvikarordningen for 2007 pga. etterskuddsvis utbetaling. For tilskuddordningen med landbruksvikarer ansatt i avløserlagene, etableres det en forskuddsvis utbetaling etter nærmere bestemmelser.”


Den nye landsomfattende landbruksvikartjenesten iverksettes fra 1. januar 2008. I den nye ordningen vil landbruksvikarene være ansatt i avløserlagene, som vil motta tilskudd pr. årsverk landbruksvikarstilling. 2008 blir altså et oppstartår for den nye ordningen.


Forvaltningsrutiner for den nye ordningen vil baseres på forskrift, søknad og rapportering. Fylkesmannen behandler og avgjør søknadene om forhåndsgodkjenning og utbetaler tilskuddet. Fylkesmannen må ha dialog med avløserlagene, eventuelt også Norske Landbrukstenester (NLT), i forkant av sine vedtak. Sum årsverk for hele landet skal være omlag 240.


Forskriften ble fastsatt 19. oktober 2007, og vi vil gi noen utfyllende retningslinjer.


§ 1. Føremål


Tilskotet skal bidra til å sikre at føretak med husdyr- og planteproduksjon får tilgang på kvalifisert hjelp til avløysing ved sjukdom og i krisesituasjonar.


Landbruksvikarer skal være tilgjengelige over hele landet, slik at ordningen blir landsdekkende. Avløserlagene får tilskudd pr. årsverk landbruksvikarstilling for å sikre at det er tilgjengelige landbruksvikarer der det er behov. Antall årsverk landbruksvikarer pr. fylke framgår av vedlegg 1.


Landbruksvikarer skal yte kvalifisert hjelp på foretak med husdyr- og planteproduksjon når det oppstår sykdom, skade eller dødsfall hos den som har det daglige ansvaret for arbeidet på foretaket. Landbruksvikarer skal kunne komme på kort varsel. Det kan også oppstå andre krisesituasjoner der det er nødvendig med landbruksvikar. Eksempler er akutt sykdom, skade eller dødsfall i nær familie, dvs. ektefelle, barn, foreldre.


Avløsning i forbindelse med foreldrepermisjon regnes ikke som sykdom eller krisesituasjon, og landbruksvikaren skal ikke prioriteres til dette. Dersom det er ledig kapasitet kan vikaren benyttes til slike oppdrag.


§ 2. Bruk av landbruksvikar


Avløysarlaga skal ved sjukdom og i krisesituasjonar yte hjelp til føretak med husdyr- og planteproduksjon, som har rett på tilskot til avløysing ved sjukdom mv., jf. forskrift 8. november 2006 nr. 1227 om tilskot til avløysing. Dersom landbruksvikaren ikkje nyttast i slik samanheng, kan vikaren nyttast til annan avløysing.


Avløysarlag som mottek tilskot til landbruksvikarverksemd pliktar innanfor sitt geografiske ansvarsområde, fastsett av fylkesmannen etter samråd med avløysarlaga, å ha tilstrekkeleg landbruksvikarberedskap tilgjengeleg.


Den maksimale dagsatsen som føretaket skal betale ved bruk av landbruksvikar ved sjukdom og i krisesituasjonar, skal ikkje vere større enn den maksimale dagsatsen for refusjon ved avløysing ved sjukdom.


Forskrift om tilskot til avløysing § 6. regulerer nærmere hvilke foretak som er berettiget tilskudd til avløsning ved sykdom mv. Disse foretakene har også rett på arbeidshjelp fra landbruksvikar ved sykdom og i krisesituasjoner. Det kreves ikke at foretaket må være medlem av et avløserlag for å kunne motta bistand fra landbruksvikar. SLF har rapporter som viser hvilke foretak som har rett til tilskudd til avløsning ved sykdom mv. for både husdyr- og planteproduksjon. NLT og avløserlagene har tilgang til disse rapportene. Det finnes ikke rapporter som viser brukere med næringsinntekt fra jordbruk/gartneri. Dette må løses i hvert enkelt tilfelle, slik det gjøres i dag.


Videre åpnes det i bestemmelsen for at landbruksvikarene kan benyttes i andre tilfeller enn ved sykdom og i krisesituasjoner. Dette vil kun være mulig dersom avløserlaget har ledig landbruksvikar. Landbruksvikaren kan da for eksempel benyttes til avløsning ved foreldrepermisjon eller til avløsning ved ferie og fritid. Hvis landbruksvikaren har denne type oppdrag, må de avsluttes dersom det oppstår sykdom eller krisesituasjoner der det er behov for landbruksvikar.


Det er ikke forskriftsfestet plikt for foretakene til å benytte seg av avløserlagene ved behov for landbruksvikar. Dette på bakgrunn av at det ikke anses formålstjenlig å binde foretakene til avløserlagene. Foretakene bør ha mulighet til å foreta mest mulig fornuftige tilpasninger for sin produksjon. Dette kan for eksempel omfatte bruk av en person som foretaket har benyttet tidligere til avløsning og som ikke er ansatt i et avløserlag. Men et avløserlag er bondens egen organisasjon. Det bør derfor være i bondens egen interesse at avløserlagene sikres full sysselsetting for landbruksvikaren. Informasjon om dette vil være viktig.


Avløserlagene skal ikke kreve mer enn den maksimale tilskuddsatsen pr. dag fastsatt i jordbruksoppgjøret, for avløsning ved sykdom mv. som egenfinansiering fra foretak som bruker landbruksvikartjenesten. Dersom det er formålstjenlig kan landbruksvikaren arbeide på to foretak samme dag. Prisen hver enkelt skal betale kan da halveres. Dette gjelder ikke når landbruksvikaren brukes til andre typer oppdrag enn ved sykdom og krisesituasjoner. Da kan avløserlagene fastsette betaling fra foretakene uavhengig av den maksimale tilskuddsatsen. NLT kan gjerne gi anbefaling om denne satsen.


Arbeidsgiveransvaret tilligger avløserlagene som en naturlig konsekvens av overføringen av virksomheten fra kommunene til avløserlagene. Videre følger det av bestemmelsen at avløserlagene skal ha ansvaret for ansettelser og organisering av ordningen. Herunder inngåelse av beredskapsavtaler og den praktiske organiseringen av ordningen. Forholdet mellom avløserlag og landbruksvikar reguleres gjennom arbeidsavtale og instruks mellom de respektive partene. Det forutsettes at avløserlagene kjenner og følger arbeidslivets spilleregler for ansettelsesforhold. KS mener at spørsmålet om virksomhetsoverdragelse må avgjøres i hver enkelt kommune som har landbruksvikar, ved avtale mellom kommunen og avløserlaget. For å beskytte arbeidstakere som blir berørt, har arbeidsmiljøloven ganske strenge bestemmelser dersom det er virksomhetsoverdragelse, jfr arbeidsmiljøloven § 16. Hvis det er flere kommunale landbruksvikarer enn avløserlaget er villig til å ansette, har arbeidsmiljøloven bestemmelser som beskyttet arbeidstakeren ved overtallighet.


I annet ledd er det inntatt en regel hvor avløserlagene plikter å ha tilstrekkelig landbruksvikarberedskap tilgjengelig. Bakgrunnen for bestemmelsen er at dersom det oppstår sykdom eller krisesituasjoner i flere foretak skal avløserlaget ha beredskap til å håndtere dette innenfor sitt geografiske ansvarsområde. Når det oppstår sykdoms- eller krisesituasjoner på flere foretak samtidig, er det opp til avløserlaget å prioritere hvor landbruksvikaren(e) skal brukes. Husdyrproduksjon prioriteres foran planteproduksjon, og tilgangen på annen avløser kan også tillegges vekt. Avløserlaget vil også ha mulighet til å tilby annen arbeidskraft enn landbruksvikaren.


Hvis avløserlagene ikke dekker alle kommuner i et fylke, kan fylkesmannen henstille avløserlagene om å utvide sitt ansvarsområde til også å omfatte disse kommunene. Fylkesmannen bør legge opp til at avløserlagenes dekningsområde er basert på frivillighet. Dersom et avløserlag ikke ønsker å ansette landbruksvikar, kan et annet avløserlag overta dekningsområdet.


Forskriften vil omfatte alle avløserlag som ønsker å delta i den nye landbruksvikarordningen, også avløserlag som ikke er medlemmer av Norske Landbrukstenester (NLT).


§ 3. Søknad og rapportering


Søknadsskjema og rapporteringsskjema fastsettast av Statens landbruksforvaltning.


Søknad om tilskot til landbruksvikarverksemd for kommande år skal sendast fylkesmannen innan 1. oktober. Rapport om landbruksvikarverksemda for føregåande år skal sendast fylkesmannen innan 1. februar.


Søknadsskjema og rapporteringsskjema fastsettes av SLF. Søknadsfristen for tilskudd til landbruksvikarvirksomhet kommende år er 1. oktober. Søknadsskjemaene sendes til fylkesmannen som gjør vedtak om tilskudd. Tilskudd utbetales i januar for søknader mottatt innen fristen.


For landbruksvikarvirksomheten i avløserlagene i 2008, vil det ikke være tilsatt vikarer slik at de kan søke om tilskudd 1. oktober. Ansettelsesprosessen for den nye ordningen vil strekke seg utover i 2008. Vi vil derfor ikke praktisere søknadsfristen 1. oktober for dette året. Søknader vil bli behandlet, og innvilgede søknader vil bli utbetalt fortløpende i 2008 etter hvert som avløserlagene kommer i gang med ansettelser. Søknadsskjema vil bli lagt ut på SLF’s internettsider.


Den kommunale landbruksvikarordningen vil fortsette med 2008 som siste år. Det utbetales tilskudd etterskuddsvis for denne ordningen. For året 2007 er søknadsfristen 15. mars 2008, og for året 2008 er søknadsfristen 15. mars 2009.


Søknadsbehandling:


Fylkesmannen skal påse at avløserlaget ikke søker om tilskudd til flere landbruksvikarstillinger enn det er grunnlag for. På landsbasis skal det være om lag 240 landbruksvikarstillinger. En landbruksvikarstilling skal dekke 150 foretak med rett til å søke om tilskudd til avløsning ved sykdom mv. En full landbruksvikarstilling vil normalt dekke behovet for dette antallet foretak. Enkelte steder med særlig aktiv landbruksnæring med hovedvekt på husdyr, vil antakelig en full landbruksvikarstilling til å dekke 150 foretak være for lite. Andre steder kan det være for mye. Slike geografiske tilpasninger kan fylkesmannen godkjenne etter samråd med avløserlaget. Det skal søkes om tilskudd pr. årsverk landbruksvikarstillinger, ikke antall landbruksvikarer hvis noen av stillingene er på deltid. Antall årsverk i hvert fylke gir seg selv ut fra antall foretak som har rett til å søke om tilskudd til avløsning ved sykdom mv. Det er avløserlagene som må vurdere hvor mange landbruksvikarstillinger de trenger. Avløserlagene som dekker flere fylker, må forholde seg til hvert av fylkene som er berørt. Det vil si at de må sende søknad til flere fylker, med antall årsverk som trengs i det enkelte fylke.


§ 4. Tilskot


Tilskotet vert gjeve som eit forskotsvis beløp til avløysarlag etter søknad om tilskot til landbruksvikarverksemd. Tilskotet, og kor stor del av dette som kan nyttast av avløysarlaget til administrasjon, opplæring mm., vert utrekna med grunnlag i føresegner fastsett i eller i medhald av jordbruksoppgjeret.


Tilskuddet for 2008 er formelt ikke fastsatt. Det må gjøres i et eget forhandlingsmøte mellom avtalepartene. Det tas sikte på å gjennomføre møtet før jul. I grunnlagsdokumentene er det lagt til grunn at tilskuddet skal være kr 253 500 pr. årsverk landbruksvikarstilling. Årsverk fastsettes med to desimaler. Tilskuddet blir avkortet når det ikke ansettes landbruksvikar i full stilling. Når landbruksvikaren ikke er ansatt i hele året, reduseres tilskuddet i forhold til hvor mange måneder landbruksvikaren er ansatt.


Inntil kr 40 000 av det utbetalte tilskuddet pr. årsverk landbruksvikar kan avløserlaget benytte til administrasjon, opplæring med mer.


§ 5. Administrasjon, dispensasjon og klage


Vedtak om tilskot etter denne forskrifta gjerast av fylkesmannen.


Fylkesmannen kan gi dispensasjon frå denne forskrifta når særlege grunnar talar for det.


Vedtak som er fatta i medhald av forskrifta kan påklagast til Statens landbruksforvaltning.


Fylkesmannen har vedtaksmyndighet. Fylkesmannen har videre anledning til å dispensere fra forskriftens bestemmelser, jf. § 5 annet ledd. Fylkesmannens dispensasjonsadgang er imidlertid begrenset ved at det kun er i særlige tilfeller dispensasjon kan innvilges og er ment å være en sikkerhetsventil for å avhjelpe eventuelle utilsiktede konsekvenser.


Vedtak fattet av fylkesmannen i medhold av forskriften kan påklages til SLF etter reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967 kap. IV.


§ 6. Opplysningsplikt og kontroll


Avløysarlag som mottek tilskot etter denne forskrifta er pliktig til å gje alle nødvendige opplysningar som fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning gjer krav på.


Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning kontrollerar at utbetaling av tilskot etter denne forskrifta er rett, og kan foreta stadleg kontroll hos avløysarlag som mottek tilskot. Avløysarlaget pliktar å medverke ved slik kontroll.


Det framgår at avløserlag som mottar tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som fylkesmannen eller SLF gjør krav på. Opplysningsplikten skal sikre at fylkesmannen og SLF kan utføre kontroll på en sikker og effektiv måte. Opplysningene som kreves skal i første rekke være relevante for vurderingen av hvorvidt forvaltningen av tilskuddene skjer i henhold til regelverket. I tillegg skal opplysninger som gis, medvirke til å kunne vurdere om avtalepartenes intensjoner blir oppfylt.


Fylkesmannen og SLF har hjemmel til å kontrollere at utbetaling av tilskuddet er i overensstemmelse med bestemmelsene i forskriften. Fylkesmannen og SLF er også gitt hjemmel til å foreta stedlig kontroll.


Når året har gått, skal bruken av landbruksvikarstillingene dokumenteres. Rapporteringsskjemaet skal inneholde opplysninger om antall årsverk landbruksvikarer, hvor mange heltids- og deltidsstillinger dette utgjør, og hvor mange dager hver landbruksvikar har brukt til sykdomsavløsning mv. og til avløsning ved ferie og fritid og evt. andre oppdrag. Det må videre dokumenteres om ansettelsen gjelder hele eller deler av året det er mottatt tilskudd for. Samlede lønnsutgifter, arbeidsgiveravgift, kjøregodtgjørelse, annet (forsikring, telefon, arbeidstøy med mer) og administrasjonskostnader til laget må spesifiseres pr. årsverk landbruksvikarstilling. Betaling fra brukerne og mottatt tilskudd skal også rapporteres. I tillegg ønskes det en oversikt over antall tilfeller der det ikke er gitt landbruksvikarhjelp på forespørsel. SLF vil i samråd med NLT finne en hensiktsmessig form for rapportering.



§ 7. Avkorting av tilskotet mv.


Ved brot på føresegner i denne forskrifta kan heile eller deler av tilskotet krevjast tilbake. Ved gjentatte brot kan avløysarlaga miste retten til å motta tilskot.


For mykje utbetalt tilskot kan krevjast tilbake eller motreknast i seinare utbetalingar av tilskot.


Dersom søknaden eller rapportering om tilskot er sendt inn for seint eller inneheld urette opplysningar, kan tilskotet verte avkorta eller utbetaling avslått.


Det kan krevjast forseinkingsrente i medhald av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling mm. for det beløp som krevjast tilbakebetalt.


Ved brudd på forskriftens bestemmelser kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbake. Dette vil eksempelvis kunne være tilfelle dersom avløserlaget uten saklig grunn unnlater å bistå foretak som har krav på hjelp, eller at avløserlaget misligholder det forskuddsutbetalte tilskuddet. Ved gjentatte brudd på forskriftens bestemmelser kan et avløserlag miste retten til å motta tilskudd.


Fylkesmannen kan kreve tilbake utbetalt tilskudd. Det er opp til forvaltningens skjønn om retting kan og bør finne sted. Spørsmålet om avløserlaget er å bebreide eller ikke for den feil som er gjort, vil dermed komme inn som ett av mange momenter i den skjønnsmessige vurderingen ved dette kan-skjønnet. I bestemmelsen er det også hjemlet en adgang til motregning. Det forutsettes at vilkårene for motregning for øvrig er til stede. Når det gjelder denne bestemmelsen, vil vi også vise til omtalen vedrørende §§ 3 og 4. Dersom avløserlagene har ubenyttede tilskuddsmidler ved tilskuddsårets utgang, er det adgang til å avkorte senere års tilskudd eller kreve tilbakebetaling. Fylkesmannen vil kontrollere opplysningene som er rapportert inn for året som det er mottatt tilskudd for. Viser rapporten at det er mottatt mer tilskudd enn det er grunnlag for, kan for mye utbetalt tilskudd kreves tilbakebetalt. Dette kan være aktuelt hvis for eksempel en landbruksvikarstilling har blitt stående ubesatt i deler av året. Det kan også være aktuelt der landbruksvikaren ikke har oppfylt stillingsandelen sin med sykdomsavløsning. Det vil i mange tilfeller være vanskelig for en landbruksvikar i 100 % stilling å være bare sysselsatt med sykdomsavløsning. Det må derfor aksepteres at landbruksvikaren også gjør noe avløsning ved ferie og fritid for å fylle opp stillingen. I slike tilfeller vil det ikke være grunnlag for å redusere tilskuddet og kreve tilbakebetaling.


Dersom en søknad om tilskudd eller rapportering av virksomheten er innsendt for sent eller inneholder uriktige opplysninger, kan det foretas en skjønnsmessig avkorting i tilskuddsbeløpet. Etter bestemmelsen kan det også treffes vedtak om avslag på utbetaling. Dersom uriktige opplysninger ikke avdekkes før utbetalingen av tilskuddet, vil forvaltningslovens regler om omgjøring komme til anvendelse.


Det kan kreves forsinkelsesrenter i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. for det beløp som kreves tilbakebetalt etter regelen i § 7 første og annet ledd.


§ 8. Ikraftsetjing


Forskrifta gjeld frå 1. januar 2008.


Forskrift om tilskot til avløysing


§ 7 i denne forskriften er endret og skal lyde:


§ 7. Tilskot ved sjukdom


Det kan gjevast tilskot dersom den personen som det vert søkt tilskot for er sjukmeldt frå arbeid i føretaket.


Når den det søkjast tilskot for har vore sjukmeldt i tilsaman 365 dagar dei tre siste åra, opphøyrer retten til tilskot. Tilskotet kan gjevast att når den som det vert søkt tilskot for har vore heilt arbeidsfør i 26 veker.


Ved delvis sjukmelding vert den maksimale dagsatsen for tilskotet og for føretaket redusert etter sjukemeldingsgraden.


Bestemmelsen om at det ved bruk av landbruksvikar ikke kreves sykmelding for de tre første dagene av sykdomsperioden er tatt ut av forskriften. Dette betyr at det kreves sykmelding fra første dag av sykdomsperioden for alle som søker om tilskudd til avløsning ved sykdom. Det gis ikke lenger unntak for de tre første dagene ved bruk av landbruksvikar.


Hovedårsaken til at det har vært unntak fra kravet om sykmelding de tre første dagene ved bruk av landbruksvikar er at kontrollhensynet har vært ivaretatt. Det er offentlig ansatt personell som har stått for avløsningen, og dermed hatt ansvar for kontrollfunksjonen. Ved omlegging til ny ordning må det stilles samme vilkår mhp. krav om sykmelding ved bruk av landbruksvikar, som for annen avløsning.


Denne endringen trer i kraft fra 1. januar 2008, og gis virkning både for den eksisterende og den nye landbruksvikarordningen.